fbpx

Om KulturHuset

KulturHuset ble offisielt åpnet 14. januar 1984. Byen hadde da i snart 15 år vært uten teater- og konsertlokale. Våren 1969 mistet vi vår tradisjonsrike storstue og hovedscene da den gamle og ærverdige «Arbeidern» strøk med i en katastrofebrann. Etableringen av Hålogaland Teater i Tromsø (1971) aktualiserte spørsmålet om en ny storstue.

Da Universitetet i Tromsø kom med som samarbeidspartner, og Tromsø Arbeiderforening stilte sin tomt gratis til disposisjon, vedtok Tromsø kommunestyre 17. nov. 1976 å reise et bygg for flere formål, bl.a. produksjons- og spillelokaler for HT. Byggearbeidene ble satt i gang i mars 1981.

Huset er organisert for å kunne ta både små og store arrangement. Huset har tre scener: Hovedscenen, lillescenen og Forum (husets foajé). Et galleri finnes i 2.etasje hvor publikumsinngangene til Hovedscenen er. Verkstedet scene blir sommeren 2019 avviklet som scene.

I huset finner vi også Café Sånn. Døren mellom Kulturhusets publikumsareale og Café Sånn åpnes når det er arrangement i huset. Her er det fint å møtes før og etter et arrangement.

bridges hjemmeside

Om bygningen

KulturHuset ligger ved Stortorget.

Bygget er oppført i bordforskalt, plass støpt betong - en teknikk som er anvendelig i vårt klima. Den sikrer gode avtrykk fra den grove trestrukturen. Ved bruk av systemforskaling fra kjeller til loft er det blitt økonomisk mulig å arbeide mykt og plastisk med de enkelte veggpartier. Forskalingsflatene ble gitt forskjellige bordmønstre som lagt i ulike vinkler, understreker retninger og romforløp. Av akustiske hensyn er det i storsalen brukt varierende tykkelse og bredde i bordforskalingen – opp til fem cm dybdeforskjell i det ferdige fiskebensrelieff på sideveggene.

Tre er husets andre innvendige hovedmateriale. Gulv i salong møterom har bjørkeparkett. Alle innredninger som folk «tar i», er holdt i bjørk. Himlinger i trapperom og viktige birom for publikum har glatt og perforert kryssfiner i samme treslag. Himlinger i vestibylen og foajeen har hvitmalte stålrør som er krysslagt til en «grid», dimensjonert for feste av utstillingstavler og flyttbart belysningsutstyr. Reflektorhimling i storsalen er formbøyde 0,9 mm stålplater på ribber.

Gulvet i den store vestibylen har rosa Fauskemarmor med sjatteringer i et fargespektrum vi finner i lasurene rundt i huset. Øvrige gulv har linoleum i gråtoner avstemt mot laserte vegger.

Hovedmaterialet i fasadene er mørk, hardbrent tegl i l/4-steins forband. Det er valgt to farger i murte skråfelt i varierte bredder. Karm og rammer i vinduene har beislasur i forskjellige farger. Kontorfløyen mot bakgården har knallrød metallkassettkledning. Taket er båndtekket med lys grå plastbelagte stålplater. Snøfangerne henger i stålstenger festet til innebygde stålbraketter i takbrekkene.

Fritz Fuchs - mannen bak den spesielle lasurteknikken som er brukt i KulturHuset, fikk den internasjonale fargedesignprisen i 1983/84 i Stuttgart for sin fargesetting av universitetsanlegget der. KulturHusets betongoverflater ble først levende, spennende og tilnærmelige da lasurmalingen tryllet fram nye, ukjente dimensjoner i romvirkning. Til arbeidet er det brukt to-komponenters mineralfarger. Grunningen er hovedsaklig fargeløs, men for å jevne ut fargeforskjeller i betongoverflaten, er det brukt en tynn hvit lasur. Penselarbeidet måtte gå relativt fort for ikke å sette tørkerenner etter penselen. Stemningen man var ute etter - litt mystisk og fabulerende - syntes å fanges fint inn uten å ødelegge strukturen i veggflatene. Fritz Fuchs lasurteknikk tillater varierende konsentrasjon uten å frata materialet dets egenskaper og kvaliteten.

Litt mer om Lasurteknikken

Lasur er fargesjikt som ikke er dekkende og lar underliggende farger eller materialstrukturer framtre. Samspillet mellom overflatenes stofflighet og fargepigmentenes transparens gir en ny, vibrerende «hud», som påkaller en annen oppmerksomhet overfor fargene enn vanlige heldekkende malingstyper gjør. Teknikken har mange av akvarellmalingens fordeler, men selve «Våt i våt»-prosessen er utfordrende og krevende. En tillempet lasurteknikk skaper frihet til å arbeide med flytende, overlappende strøk og skarpe presiseringer. Teknikken tillater at uregelmessigheter i støpen enten kan utheves eller dempes, slik at betongens (eller andre materialers) beste egenskaper fremheves i en ny syntese med fargene. Lasurer er også bruk.

Ansatte

Erik Smith-Meyer

Kulturhus sjef

John Bekkelund

Teknisk Sjef

Håvard H. Johansen

Produsent

Tone Jensen

Administrasjonsrådgiver

Lori Markussen

Markedsansvarlig

Jack Espen Williamsen

Scenemester

Odin Borg Nordgård

Scenemester

Joona Hautamäki

Lysmester

Svenn-Ketil Jevningen

Lysmester

Dan Sandnes

Tekniker

Abed Moussaoui

Renholder
Skip to content