Christian Lindberg med Arktisk Filharmoni

Surrealisme, samfunnskritikk og superhelter

 

Vår tidligere sjefdirigent Christian Lindberg er endelig tilbake med oss, og du kan oppleve ham briljere både som solist og dirigent i et følelsesladd og drømmende program.

 

Han er kåret til tidenes beste messingblåser av den internasjonale radiokanalen Classic-FM og regnes som trombonens Paganini. Som sjefdirigent for Arktisk Filharmoni fra 2009-18 er Lindberg et kjent og kjært bekjentskap for konsertpublikummet i nord, samtidig som han stadig gjester de største konsertscenene verden rundt både som solist og dirigent. Syv år etter hans siste konsert med orkesteret er han endelig tilbake med et sprekt og variert program.

 

I konsertens første del får vi høre tre stykker inspirert av drømmer og fantasi. I Andrea Tarrodis Camelopardalis maler komponisten et vakkert musikalsk landskap inspirert av en av sine egne drømmer. Jan Sandströms Sueños Macabros er av en annen karakter – etter å ha fått slag opplevde komponisten en rekke surrealistiske og makabre drømmer hvor han blant annet ble dratt inn i Leonardo da Vincis berømte bilde Mona Lisa. På samme måte siterer Sandström en rekke kjente komposisjoner, som vris, vendes og veves sammen med hans egen komposisjon.

 

Før pause får du høre Lindberg briljere som solist i sin egen komposisjon Mandrake in the Corner. Mandrake var den aller første tegneserie-superhelten og stykket tar oss med på hans eventyr i den kriminelle underverdenen. Solostemmen er spektakulær og krevende og bokstavelig talt skapt for tromboneverdens superhelt, med fengende rytmer og en god dose humor.

 

I andre del av konserten får vi høre Dmitri Sjostakovitsj sin kamp mot makten. Stalin overvåket kulturlivet i Sovjet nøye, og da diktatoren overvar operaen Lady Macbeth i 1936 fikk Sjostakovitsj personlig merke regimets jernhånd. Stykket passet ikke inn i sovjetisk kulturideal og fikk sterk kritikk.

 

Senere samme år trakk Sjostakovitsj brått tilbake sin fjerde symfoni midt i innøvingen til premieren. Komponisten ga aldri noen begrunnelse, og verket ble ikke fremført før i 1961. Nå var Sjostakovitsj under sterkt press, samtidig som han jevnlig så kunstnerkolleger bli fengslet eller plutselig forsvinne.

 

For å redde seg inn begynte han raskt arbeidet med sin femte symfoni, som kom ut i 1937. Der holder han seg innenfor det formmessige regelverket til regimet, og offentlig beskrev han verket som «en sovjetkunstners svar på berettiget kritikk». Det følelsesladde verket varierer fra det sarte og innadvendte til det triumferende og heroiske, og skjult i verket ligger dessuten både spot og ironi. I private sammenhenger skal Sjostakovitsj ha uttalt at den tilsynelatende triumferende fjerdesatsen var et satirisk bilde av diktatoren. Verket ble tatt godt imot allerede etter premieren og står for ettertiden som en stor publikumssuksess og Sjostakovitsj mest populære symfoni.

 

Program
Andrea Tarrodi – Camelopardalis for orkester
Jan Sandström – Suenos Macabros
Christian Lindberg – Madrake in the corner (for trombone og orkester)
-pause-
Dmitrij Sjostakovitsj – Symfoni nr. 5 i d-moll, op. 47

 

Medvirkende
Dirigent og solist: Christian Lindberg, trombone
Symfoniorkester

 

 

Torsdag 27. mars kl. 19.00

Tromsø Kulturhus, Hovedscenen