Kåre Kivijärvi – Mørkets mester

En symfonisk teaterforestilling

«Jeg tror ikke på kunsten lenger. I min tid var kunstnere parasitter, utstøtt, nærmest som kriminelle».

Slik beskriver Kåre Kivijärvi sitt forhold til kunsten på begynnelsen av 1990-tallet. Å være kunstner innebar nettopp dette ifølge Kivijärvi; å være utstøtt, bare som en kriminell. Innen 90-tallet var fotografen, kunstneren og kvenen fra Hammerfest imidlertid en etablert skikkelse i den kunstneriske offentligheten, også utenfor landets grenser. Som første fotograf plukket ut til Høstutstillingen løftet han fotografiet som kunstform i Norge, og ble kjent for sitt kompromissløse blikk, sin galgenhumor, sin unike evne til å fange kon-traster, melankoli og mennesker, og sitt mørke.

Kåre Kivijärvi beskriver sin barndom som lykkelig og sine foreldre som lykkelige. Hjemme i Hammerfest hadde de et meningsfullt liv hvor kollektivånden rådet. Samfunnets videre utvikling omtaler han som «et smertens kapittel» – en tid hvor man lærte seg å stjele og bedra. Han er ingen tilhenger av verden han ser rundt seg, med verdier som ifølge han går på tvers av de opprinnelige, av de kollektive. Kunstneren Kivijärvi føler seg ikke hjemme i eget hjemland, og reiser ofte bort. Gjerne østover.

Motivene til Kivijärvi kom fra Nord-Norge og Sápmi, men også fra Grønland, tidligere Sovjetstater og Sentral-Asia. De ga stemme til erfaringer fra minoriteter og periferier, og formidlet både det rituelle, det mystiske og det eksistensielle. Selv beskrev han sin kunstneriske reise som «en løype som er sjelens» – en vei han måtte følge. Historien om Kivijärvi er en historie om nord, om kunst, anerkjennelse og integritet, men også om utenforskap, personlige kamper og om myten Kivijärvi.

Denne symfoniske teaterforestillingen er et samarbeid mellom Arktisk Filharmoni og Kvääniteatteri (Kven-teateret). Gjennom teater, musikk og visuell kunst settes Kåre Kivijärvis kunstnerskap i dialog med levende sceniske uttrykk. Manus er skrevet av Frank Jørstad, som sammen med dirigent og komponist, Rolf Gupta, har valgt ut musikken som brukes. Vi skal inn i et musikalsk landskap som gir rom for refleksjon og rom for det visuelle. Som Kivijärvis hjemland Finnmarken strekker musikken seg utover som et lerret, og gir oss muligheten til å se en historie fra ulike perspektiver.

Hva kan Kivijärvis bilder, og ikke minst Kivijärvi selv, fortelle oss om vår egen samtid?

 FOTOKREDITERING

Kåre Kivijåarvi: Selvportrett, 1966 © Kåre Kivijärvi / BONO 2026