Om KulturHuset
KulturHuset ble offisielt åpnet 14. januar 1984. Byen hadde da i snart 15 år vært uten teater- og konsertlokale. Våren 1969 mistet vi vår tradisjonsrike storstue og hovedscene da den gamle og ærverdige «Arbeidern» strøk med i en katastrofebrann. Etableringen av Hålogaland Teater i Tromsø (1971) aktualiserte spørsmålet om en ny storstue.
Da Universitetet i Tromsø kom med som samarbeidspartner, og Tromsø Arbeiderforening stilte sin tomt gratis til disposisjon, vedtok Tromsø kommunestyre 17. nov. 1976 å reise et bygg for flere formål, bl.a. produksjons- og spillelokaler for HT. Byggearbeidene ble satt i gang i mars 1981.
Huset er organisert for å kunne ta både små og store arrangement. Huset har tre scener: Hovedscenen, lillescenen og Forum (husets foajé). Et galleri finnes i 2.etasje hvor publikumsinngangene til Hovedscenen er. Verkstedet scene blir sommeren 2019 avviklet som scene.
I huset finner vi også Café Sånn. Døren mellom Kulturhusets publikumsareale og Café Sånn åpnes når det er arrangement i huset. Her er det fint å møtes før og etter et arrangement.
Om bygningen
KulturHuset ligger ved Stortorget.
Bygget er oppført i bordforskalt, plass støpt betong - en teknikk som er anvendelig i vårt klima. Den sikrer gode avtrykk fra den grove trestrukturen. Ved bruk av systemforskaling fra kjeller til loft er det blitt økonomisk mulig å arbeide mykt og plastisk med de enkelte veggpartier. Forskalingsflatene ble gitt forskjellige bordmønstre som lagt i ulike vinkler, understreker retninger og romforløp. Av akustiske hensyn er det i storsalen brukt varierende tykkelse og bredde i bordforskalingen – opp til fem cm dybdeforskjell i det ferdige fiskebensrelieff på sideveggene.
Tre er husets andre innvendige hovedmateriale. Gulv i salong møterom har bjørkeparkett. Alle innredninger som folk «tar i», er holdt i bjørk. Himlinger i trapperom og viktige birom for publikum har glatt og perforert kryssfiner i samme treslag. Himlinger i vestibylen og foajeen har hvitmalte stålrør som er krysslagt til en «grid», dimensjonert for feste av utstillingstavler og flyttbart belysningsutstyr. Reflektorhimling i storsalen er formbøyde 0,9 mm stålplater på ribber.
Gulvet i den store vestibylen har rosa Fauskemarmor med sjatteringer i et fargespektrum vi finner i lasurene rundt i huset. Øvrige gulv har linoleum i gråtoner avstemt mot laserte vegger.
Hovedmaterialet i fasadene er mørk, hardbrent tegl i l/4-steins forband. Det er valgt to farger i murte skråfelt i varierte bredder. Karm og rammer i vinduene har beislasur i forskjellige farger. Kontorfløyen mot bakgården har knallrød metallkassettkledning. Taket er båndtekket med lys grå plastbelagte stålplater. Snøfangerne henger i stålstenger festet til innebygde stålbraketter i takbrekkene.
Fritz Fuchs - mannen bak den spesielle lasurteknikken som er brukt i KulturHuset, fikk den internasjonale fargedesignprisen i 1983/84 i Stuttgart for sin fargesetting av universitetsanlegget der. KulturHusets betongoverflater ble først levende, spennende og tilnærmelige da lasurmalingen tryllet fram nye, ukjente dimensjoner i romvirkning. Til arbeidet er det brukt to-komponenters mineralfarger. Grunningen er hovedsaklig fargeløs, men for å jevne ut fargeforskjeller i betongoverflaten, er det brukt en tynn hvit lasur. Penselarbeidet måtte gå relativt fort for ikke å sette tørkerenner etter penselen. Stemningen man var ute etter - litt mystisk og fabulerende - syntes å fanges fint inn uten å ødelegge strukturen i veggflatene. Fritz Fuchs lasurteknikk tillater varierende konsentrasjon uten å frata materialet dets egenskaper og kvaliteten.
Ansatte
